D-vitamin og Corona-viruset, hva sier forskningen?

Det er anslått at 20 minutter sommersol på bar hud gir rundt 10.000IU (250ug), og vi som bor på nordlige breddegrader kan derfor ha lave nivåer av dette viktige vitaminet gjennom det kalde og mørke vinterhalvåret.

Vitamin D er i fet fisk som laks, ørret, makrell, kveite, sild og rødspette. Fiskelever og egg er også spesielt rik på vitamin D, og i Norge blir det ofte tilsatt meieriprodukter.

Tilskudd av D-vitamin er forbundet med en rekke fordeler, inkludert bedre kognitive evner og hjernefunksjon, beinhelse og et bedre immunforsvar – såfremt det bidrar til å opprettholde optimale nivåer.

Det er også forskning som viser at hvis tilskudd bidrar til å opprettholde normale nivåer i kroppen kan detredusere risikoen for kreft, hjertesykdom, diabetes og multippel sklerose. Menn som har mangel på vitamin D kan også oppleve økt testosteronnivå når de tar tilskudd.

Nivået som defineres som en mangel er en målt blodverdi på under 25nmol/L, mens gråsonen går helt fra 25-75nmol/L. Selv om mange ikke nødvendigvis har mangel på vitamin D ut fra disse kriteriene, har de heller ikke et optimalt nivå av vitamin D – definert som over 75nmol/L og opptil 125nmol/L. 

Hvis optimale nivåer av vitamin D er viktige for et normalt immunforsvar, fins det da grunnlag for å si noe om effekten det kan ha mot Corona-viruset?

I skrivende stund er to vaksiner mot Corona-viruset godkjent i Norge (fra Pfizer og Moderna) og skal nå gis til befolkningen, der helsepersonell og folk i risikogruppen prioriteres. 

Mange kvier seg imidlertid for å ta en slik vaksine, og skepsisen stammer både fra bivirkningene mange opplever og at langtidseffektene fremdeles er ukjente siden det tok såpass kort tid fra viruset ble kjent og vaksinene ble godkjent.

I 2017 konkluderte en stor meta-analyse i anerkjente British Medical Journal med at tilskudd av vitamin D ga en generell beskyttelse mot luftveisinfeksjoner, og effekten var – som forventet – best hos de som korrigerte en eksisterende mangel.

I en av de mest lovende studiene i 2020 fordelte forskere 76 personer med moderat til alvorlig Covid-19 i en gruppe som fikk 16.000IU vitamin D (50 pasienter) og en kontrollgruppe som kun fikk en kombinasjonsbehandling av malariamedisinen hydroxychloroquine og antibiotikamedisinen azithromycin (26 pasienter).

RESULTAT:
* 13 av 26 pasienter (50%) i gruppen med kun medisin ble innlagt på intensivavdelingen, og to døde til slutt.Disse medisinene har etter hvert blitt forkastet som mulige covid-19 medisiner.

* I gruppen som fikk høydose vitamin D havnet 1 person av 50 (tilsvarende 2%) på intensiven, og det var ingen dødsfall.

I praksis gir altså tilskudd av vitamin hele 93% reduksjon av risiko for intensivbehandling av sykdommen, i hvert fall i denne studien.

I en annen studie ble det påvist at 80% av innlagte pasienter med Covid-19 hadde mangel på vitamin D, mens en nylig oversiktsrapport viser at selv om det er en klar sammenheng mellom mangel på vitamin D og smitterisiko samt sykdomsforløpet av Covid-19, så trenger vi flere studier for å kunne konkludere noe. 

Slik er det jo ofte i forskningsverdenen, det må kunne vises direkte effekt i mange nok studier av god nok kvalitet før man kan si noe med nok sikkerhet. Allikevel synes vi det må være lov å bruke «føre-var» prinsippet, i hvert fall når det er noe så enkelt og ukomplisert som å sørge for at du er innenfor det optimale området 76-125nmol/L på D-vitamin.

Spiser du forøvrig fet fisk, egg og meieriprodukter skal det i utgangspunktet være nok for å unngå mangeltilstander, men på grunn av de mange helsemessige fordelene av vitamin D, anbefaler vi tilskudd hvis du ikke har allerede har optimale nivåer i kroppen.

Det er ikke dermed sagt at du trenger å ta så høye doser som de 16.000IU de brukte i den første studien. I de fleste tilfeller vil 2000-4000IU/dag gjennom vinterhalvåret være rikelig, der 2000IU er den doseringen du finner i kosttilskuddet Kalsium+D3+K2. Husk at det er tilskuddsformen D3 som er ansett for å være mest effektiv.