Over 1000 randomiserte studier peker i samme retning: fysisk aktivitet kan redusere symptomer på depresjon, angst og psykisk stress. Norske data viser samtidig en interessant sammenheng mellom bedre kondisjon og lavere bruk av antidepressiva hos eldre.
Vi forbinder gjerne trening med sterkere muskler, bedre kondisjon og redusert risiko for livsstilssykdommer.
Men noen av de kanskje viktigste effektene skjer et helt annet sted.
I hjernen.
De siste årene har forskningen på fysisk aktivitet og mental helse vokst kraftig. En omfattende gjennomgang publisert i British Journal of Sports Medicine samlet resultatene fra 97 systematiske oversikter, 1039 randomiserte kontrollerte studier og mer enn 128 000 deltakere.
Konklusjonen var tydelig:
Fysisk aktivitet var forbundet med reduserte symptomer på depresjon, angst og psykisk belastning i en lang rekke grupper, både blant friske mennesker, personer med psykiske lidelser og mennesker med kroniske sykdommer.
Effekten av fysisk aktivitet var ikke liten
Forskerne fant en moderat effekt på både depressive symptomer og angst, og en noe større effekt på psykisk stress.
Det interessante er også at effekten ikke var begrenset til én bestemt treningsform. Aerob trening, styrketrening, yoga og andre former for fysisk aktivitet viste positive resultater i studiene som inngikk i analysen. Høyere intensitet var dessuten forbundet med større reduksjon i symptomer på depresjon og angst.
Forskerne sammenlignet også størrelsen på effektene med det som tidligere er rapportert for psykoterapi og medikamentell behandling. Effektstørrelsene lå i samme størrelsesorden, men
dette var ikke direkte studier der trening ble testet mot antidepressiva, og resultatet bør derfor ikke tolkes som at trening kan erstatte behandling.
Poenget er snarere at fysisk aktivitet fortjener en langt større plass når vi snakker om mental helse.
Og kanskje er kondisjonen spesielt interessant.
Det bringer oss til en norsk studie.
Forskere ved NTNU fulgte 1531 personer mellom 70 og 77 år fra Generation 100-studien i Trondheim. Deltakerne fikk målt maksimalt oksygenopptak flere ganger gjennom fem år, og forskerne koblet dette mot data fra det norske Reseptregisteret.
De fant en interessant sammenheng:
Hos deltakerne med lavere og moderat kondisjon var økning i VO₂peak forbundet med redusert bruk av både psykofarmaka samlet og antidepressiva spesielt. Sammenhengen var sterkest i den nedre delen av kondisjonsskalaen og flatet ut ved høyere nivåer.
Du trenger ikke bli ekstremt godt trent
Kanskje er dette et av de mest interessante poengene.
I den norske studien var sammenhengen mellom økt kondisjon og lavere bruk av psykofarmaka sterkest blant dem som startet med relativt lav kondisjon. Effekten ble mindre etter hvert som VO₂peak ble høyere.
Med andre ord:
Det ser ikke ut til at målet trenger å være ekstrem kondisjon.
For en person som er lite aktiv kan det potensielt være langt viktigere å bevege seg fra dårlig til moderat kondisjon enn å gå fra godt trent til svært godt trent.
Det er et mønster vi ser igjen på mange områder innen helse: De største gevinstene kommer ofte når man går fra lite aktivitet til noe aktivitet.
Hvorfor påvirker trening den mentale helsen?
Det finnes sannsynligvis ikke én enkelt forklaring.
Fysisk aktivitet påvirker en rekke systemer samtidig. Trening kan blant annet påvirke søvn, stressregulering, inflammasjon, nevroplastisitet og signalstoffer i hjernen. I tillegg kommer effekter som mestringsfølelse, sosial kontakt og følelsen av å kunne bruke kroppen.
Det gjør trening til noe mer enn bare energiforbruk.
Det er en biologisk belastning kroppen tilpasser seg til.
Og nettopp disse tilpasningene kan være en del av forklaringen på hvorfor regelmessig aktivitet ser ut til å påvirke både fysisk og mental helse.
Trening trenger ikke være komplisert
Hvis målet er bedre helse, trenger ikke treningen å starte med et optimalt program, pulssoner og avanserte økter.
Power walks (Gå raskt).
Sykkel.
Løp.
Tren styrke.
Finn noe du faktisk klarer å gjøre regelmessig.
Forskningen fra Singh og kollegene viser at mange forskjellige former for fysisk aktivitet kan ha effekt. Det viktigste utgangspunktet er derfor kanskje ikke å finne den perfekte treningsformen.
Det er å begynne å bevege seg.
Vi trener gjerne for å få en sterkere kropp. Stadig mer forskning tyder på at vi samtidig gjør noe svært viktig for hjernen.
Kilder
Singh B, Olds T, Curtis R, et al. Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. British Journal of Sports Medicine. 2023. Studien inkluderte 97 oversikter, 1039 randomiserte studier og mer enn 128 000 deltakere.
Carlsen T, Stensvold D, Wisløff U, Ernstsen L, Halvorsen T. The association of change in peak oxygen uptake with use of psychotropics in community-dwelling older adults – The Generation 100 study. BMC Geriatrics. 2022;22:575. doi:10.1186/s12877-022-03262-6.
