FRI FRAKT OVER 800,-

Stor frokost gir mer vektnedgang på diett enn stor middag

Måltidsfrekvens og timing er et hett tema.

Noen sverger til frokosten, andre foretrekker å skippe den. Noen vil ha dagens inntak spredd jevnt utover, noen vil ha mest til frokost mens andre trives best med størsteparten av dagens kalorier sentrert rundt trening eller kveld.

Enkelte mener det gir bedre resultater å spise kaloriene til forskjellige tidspunkt for å dra nytte av påståtte fysiologiske mekanismer. Er det noe i det?

4232709102_a484b97bfb_b

En viktig begrensning i forskningen på måltidsfrekvens og timing er populasjonen, eller hvilke mennesker som studeres.

I studien "High Caloric intake at breakfast vs. dinner differentially influences weight loss of overweight and obese women" [ Jakubowisz et al 2013] er populasjonen en gruppe middelaldrende, overvektige kvinner med metabolsk syndrom og resultatene kan således ikke overføres til unge, aktive, friske normalvektige som vil spisse formen eller noen som har noen kg for mye men ikke metabolsk syndrom.

Metabolsk syndrom er en rekke metabolske or kardiovaskulære abnormaliteter som gjør at metabolismen ikke fungerer på samme måte som hos friske mennesker og kan respondere annerledes på kostholdsintervensjoner. En annen stor begrensning i denne typen forskning er den lave graden av kontroll en har på faktisk frittlevende individer - på den andre siden gjenspeiler det mer nøyaktig hva mennesker på diett gjør enn laboratorieforsøk og kan således være interessant.

Studiens hensikt

Det er lite forskning på timing av matinntak relatert til metabolsk syndrom. Målet her var å sammenligne en isokalorisk (og isomakrosammensatt) diett med størstedelen av inntaket enten til frokost eller middag.

Den ene gruppen spiste 700, 500 og 200 kcal, den andre spiste 200, 500 og 700 kcal.

En kontrollgruppe som spiste den samme kalorimengden over tre måltider kunne vært artig.

Resultater

Gruppen som spiste mest til frokost gikk vesentlig mye mer ned i vekt enn middagsgruppen.

StudieUt fra grafen går frokostgruppen jevnt ned, mens middagsgruppen ikke gjør det. Middagsgruppen hadde også høyere frafall, der kriteriene var som følger:

"Noncompliance was defined as a deviation of 10% or more from the recommended energy intake. Thus, for a diet of ∼1400 cal/day, when energy intake on a given day exceeded 1540 kcal, a noncompliance event was recorded.Those participants with weekly noncompliance equal or above 42.9% (noncompliance of >3 days per week) were withdrawn from the study.''

Det er kjent at kvinner som ønsker vektnedgang er kroniske under-rapporterere, og i tillegg tillater ekslusjonskriteriene her vesentlig over-rapportering iløpet av perioden.

Vektoppgangen i middagsgruppen tyder på lavere evne til gjennomføring, noe som styrkes av høyere droput.

Dietten

La oss nå se på hva de spiste, for her fikk jeg meg en liten overraskelse:

Maaltid
Diettene var relativt høy på proteinene, 150 g som er mer enn en vanligvis ser i disse studiene. Ellers er kostholdet merkelig satt opp - begge gruppene har melkesjokolade i det største måltidet sitt og enkelte måltid som kun består av eggehviter og magert kjøtt.

Lite kalorier, lavt volum

For en populasjon med metabolsk syndrom som garantert har helt andre matvaner på forhånd gjør dette at jeg lurer på hvor gjennomtenkt dietten var med tanke på metthetsfølelse bortsett fra proteinmengden.

Matvolumet i det små måltidet blir ekstremt lite, og i de to andre blir det unødvendig lite i forhold til kalorimengden.

De små måltidene kan knapt nok kalles et måltid - to eggehviter, litt kaffe og 5 skiver skinke? Kom igjen. Jeg skulle likt å sett grønnsaker i alle måltidene og et litt mer fornuftig matvarevalg. Å begynne dagen med en tunfiskboks virker for meg som en god oppskrift på å bli lei en diett.

Den beste dietten er den du klarer å gjennomføre og leve med

Forskerne spekulerer i diverse fysiologiske mekanismer som kan ligge til grunn for resultatene, bedre glukosetoleranse , metthetsfølesle og tilfredshet i gruppen som spise sitt største måltid til frokost.

Spiste de bare mindre gjennom perioden som resultat av bedre metthetsfølelse ? Vanskelig å si. Overvektige med metabolsk syndrom vil ha høyest systemisk insulinfølsomhet om morgenen.

I en studie av Jakubowicsz [2008 ] ble det funnet at en høyere mengde karbohydrater til frokost økte metthetsfølelsen og tilfredsheten blant overvektige kvinner med metabolsk syndrom og gjorde at de lettere klarte å vedlikeholde en vektnedgang.

Å faktisk klare å gjennomføre en diett er en av de  viktigste faktorene for å nå målet, og da er matvarevalg, kalorimengde og måltidsmønster viktig. Å endre kosthold vil være en utfordring i seg selv, å spise mindre er en stressfaktor for mange og den bør begrenses så mye som mulig. Det er også viktig å forstå at forskjellige populasjoner med helt forskjellige forutsetninger vil kunne respondere svært ulikt på kostholds-og treningsintervensjoner både på grunn av patologi, genetikk og andre individuelle faktorer.

Studiene på dette området gir litt forskjellige resultater alt etter studiens metodikk og populasjon, samt at ikke alle måler de samme parametrene.

Ekpserimenter litt selv med hva du trives best med.

Det kan være hensiktsmessig å ta hensyn til individuelle preferanser hva måltidssammensetning, matvarevalg og timing av måltidene angår slik at det passer hver enkelts hverdag og psykologi.