FRI FRAKT OVER 800,-

Placebo-effekten og mediene: En farlig kombinasjon

Placeboeffekten er effekt som  kan tilskrives en  en persons forventninger og psykologiske faktorer.


I en ny studie på av søvn og kognitiv prestasjon blir deltagere forklart at søvnkvaliteten deres måles, og blir gitt disse beskjedene uavhengig av hvor lenge de faktisk har sovet.

De som blir fortalt de har sovet godt selv etter søvnmangel presterer bedre, noe som kan tilskrives placeboeffekten av å bli fortalt at en har sovet godt på en troverdig måte selv om en ikke har det.  Hvor godt de faktisk hadde sovet hadde mindre sammenheng med resultatene enn hvor godt de ble fortalt de hadde sovet.

Tittelen er forsiktige  "Placebo Sleep Affects Cognitive Functioning." [1]

Forsøket er ikke oppsiktsvekkende i seg selv, men når resultatene skal ut i media skjer det en fordreiing. "Placebosøvn fungerer." "Placebosøvn like effektivt som god søvn." Det er ikke langt unna:

bffba594bb4341908f1fbe51c8022017

Det eneste som ble målt i forsøket var kognitiv funksjon på en test - ikke effekten av søvnmangel på helse eller andre parametre. Det er velkjent at søvnmangel fører til metabolsk kaos og er svært uheldig for helsen på sikt.

Les: Søvn,  Z-faktoren for fettforbrenning og muskelvekst

Dersom det foreslås at å overbevise seg selv om at en har sovet godt før en eksamen for eksempel, eller det argumenteres for effekten av å tenke positivt på utsiktene til å mestre noe kan det ha noe for seg. Faren med placeboeffekten er imidlertid at du kan tro og oppleve bedring - selv om den faktisk ikke inntreffer klinisk. [2] Testene forsøkspersonene gikk gjennom var svært enkle, og kan ikke sammenlignes med forholdene under en større eksamen for eksempel, som krever god kognitiv funksjon over flere timer.

Ideelt sett inntreffer placeboeffekten i tillegg til en effektiv behandlingsform - altså det du behandles med virker beviselig, og du er glad for at du behandles med noe det er evidens for fungerer samtidig som du får en reell klinisk bedring.

Det samme kan sies om trening og kosthold: Du blir overbevist om at en treningsmetode eller en kostholdstilnærming er den beste før du i det hele tatt prøver den, og det farger opplevelsen av resultatene. Et mer objektivt syn på hva som faktisk skjer over tid er nødvendig, og en mer skeptisk og nøktern tilnærming. Entusiasme er flott, og dersom det får deg opp av sofaen og du blir giret av tanken på å prøve nye ting er det også flott, men igjen vil jeg påstå at det er best som det som beviselig gir best effekt er det du tror mest på, og de to komplementerer hverandre.

Dersom smart markedsføring og en løselig omgang med dokumentasjon gjør at du blir overbevist og får et kognitivt bias som gjør du tolker alt som skjer deretter i et positivt lys kan det være bra for gjennomførelsen sin del - men vil du ikke heller ha entusiasme over at det du gjør er det som det er mest solid bevis for fungerer, og blir motivert av objektiv målbar fremgang?

Vil du at effekten av det du gjør skal i stor grad være avhengig av det du tror du gjør eller iboende det du gjør i seg selv? Motivasjon og tro på seg selv og det en gjør varierer, og da er det greit å virkelig forstå hvorfor noe fungerer eller ei - ikke hoppe fra den ene tingen til den andre før den går tom for placebo.

Jeg har mye sympati med de som for det meste får kunnskapen sin om trening, kosthold og helse gjennom overskrifter i mediene.

Mediene lever av å generere og selge interesse, og det er ofte ikke forenlig med en objektiv vurdering av hva som er sant eller ikke.

Placebo har en skyggeside i form av noceboeffekten - negativ effekt som følge av forventning. Dersom jeg blir overbevist om at gluten, sukker, aspartam, fett, proteiner - samme hva det skulle være igrunn er skadelig for meg er det sannsynlig at jeg opplever negative symptomer når jeg spiser det.

Les: Glutenintoleranse - en myte?

Vi spiser ikke bare mat, vi spiser også tankene våre om maten vi spiser. Herfra blir det lett å se hvordan skjeve fremstillinger av trening og kosthold i media er med på å forme folks erfaringer med dem, og skaper flere myter og problemer kun ved å skape en sensasjonell vinkling og gjennom å bevisst kontroversialisere temaer det eksisterer lite kontrovers om. Det kan for eksempel gjøres gjennom å la marginale stemmer med bastante meninger slippe til.

Med tanke på til søvn før en eksamen er det helt ufarlig, men hva om du har reelle helseproblemer og bruker en behandlingsmetode som gjør du føler deg bedre men du er like syk? Hva om noen bevisst utnytter det å skape forventninger det ikke er hold for men du tror på dem likevel og opplever bedring?

Bare ved å være oppmerksom på at forventningene dine påvirker opplevelsen din kan være nok til at du begynner å se hvor lite egnet personlig, subjektiv forståelse er for å forklare det du opplever.

Det vil også kunne gjøre at du er mer skeptisk til andres opplevelser , eller konklusjonene fra dem. Opplevelsen er reell for den som opplever placebo og nocebo, men årsaken er personens forhold til det den gjør, ikke iboende egenskaper i det den gjør.

Derfor er det ekstremt viktig å utøve mental hygiene, skepsis og søken etter sannhet. Ellers blir det fort sannhet i " Spis gulrøtter mens det enda er sunt."