FRI FRAKT OVER 800,-

Kjæresten gjør deg feit

Mer enn mat

At vi spiser av andre grunner enn et fysiologisk behov for energi er velkjent.

Responsen vår på mat er kompleks, og det er et langt mer nyansert bilde enn å bare fylle tanken. Vi har mange tanker og behov som kan føre til matinntak.

Som sosiale flokkdyr er mennesker påvirkelig av hverandre. Det er trygghet i samhold og å være følsom for endringer i mennesker rundt en, og vi har dedikerte nevroner i hjernen som øker i aktivitet når vi hører eller ser lignende handlinger bli utført av andre. [1,2,3]

Å raskt respondere på andres atferd og speile den  kan styrke samhold og evolusjonsmessig ha ført til redusert spenning for eksempel rundt måltid.[4]

Andre flokkdyr etablerer tydelig dominanse og har en rangordning ved matinntak - de største og sterkeste velger de beste stykkene og spiser til de er fornøyd. Dette håndhever de gjennom klør, styrke og tenner - mennesker er i en særstilling siden selv den minste og svakeste kan slippe en sten i hodet på alfahannen når han sover.

Relatert til matinntak har Herman og Roth lagt frem hvordan sosiale settinger kan føre til økt eller redusert matinntak. Vi kan speile omgivelsenes forventning til matinntak og justere i forhold til hvordan vi vil fremstå.[5]

Konseptet med sosial over/underspising og en som over/underspising er fascinerende, men et litt for stort tema til å gå inn på her.

En til meg og en til deg

Hermans og kollegaer så på effekten av at to unge kvinner, såkalte dyader, satt sammen og spiste under forskjellige forhold.

I det ene tilfellet var det en instruert og en uvitende person. Den instruerte kvinnen skulle spise en gitt mengde mat. I det andre tilfellet var det to uvitende kvinner som satt og spiste. [6]

Det ble målt når de tok en matbit og hvor mye de spiste, og ble funnet en klar sammenheng mellom når personene tok en matbit og hvor mange biter de tok.

Mange finner det vanskelig å spise fornuftig når de reiser, er i møter eller om de har en samboer som ikke følger samme opplegg som dem selv. Du har sikkert sett et kjærestepar som eser ut synkront - kan det være den ene utøver ubevisst innflytelse på den andre og at det speiles tilbake?

Vær bevisst på at hva andre rundt deg gjør kan være en enormt viktig påvirkning på hva du ender opp med å gjøre. Ikke fordi du velger det bevisst, men fordi du er et menneske.

En organisme i krig med seg selv er dømt til å feile. Ved å erkjenne hva vi er og hvor mye som faktisk spiller inn istedenfor å forvente alle skal stramme beltet og ville seg ned i vekt kan vi gi muligheten til langt flere.

Atferden vår er ikke bare vår egen -vi er et samspill mellom miljø og omstendigheter.

Endringer i et obesogent, eller fleskefremmende for å si det litt folkelig miljø kan føre til endringer for individet uten at det behøver gjøre noe som krever viljestyrke og en kamp mot omstendigheter.

Referanser

  1. Gazzola, V., and Keysers, C. (2009). The observation and execution of actions share motor and somatosensory voxels in all tested subjects: single-subject analyses of unsmoothed fMRI data. Cereb. Cortex 19,1239–1255.
  2. Keysers, C., and Gazzola, V. (2006). Towards a unifying neural theory of social cognition. Prog. Brain Res. 156 , 379–401.
  3. Pineda, J.A. (ed) (2009). Mirror Neuron Systems (Humana Press, NY). Rizzolatti, G., and Craighero, L. (2004). The mirror-neuron system. Annu. Rev. Neurosci. 27 , 169–192.
  4. Lakin JL, Jefferis VE, Cheng CM, Chartrand TL (2003) The Chameleon effect as social glue: Evidence for the evolutionary significance of nonconscious mimicry. J Nonverbal Behav 27: 145–162.
  5. Herman CP, Roth DA, Polivy J (2003) Effects of the presence of others on food intake: A normative interpretation. Psychol Bull 12: 9873–886
  6. Hermans RCJ, Lichtwarck-Aschoff A, Bevelander KE, Herman CP, Larsen JK, et al. (2012) Mimicry of Food Intake: The Dynamic Interplay between Eating Companions. PLoS ONE 7(2): e31027.