FRI FRAKT OVER 800,-

Frokost: Ett av dagens måltider

Mye av forskningen på måltidsrytme, måltidsmønster og kostholdsintervensjoner er på overvektige.

Det er forståelig, siden det er nødvendig å finne gode måter å redusere de negative helsevirkningen av overernæring og inaktivitet.

Beautiful calm young woman having morning coffee

Ofte anbefalt

En av anbefalingen er å spise frokost - frokostspisere er i enkelte epidemiologiske studier mer normalvektige enn de som hopper over frokosten.

Les: Mine beste havregrøtoppskrifter: Sjokoladegrøt

Dersom man begynner å spise frokost er imidlertid resultatene svært inkonklusive , og avhengig av sammensetning i noen tilfeller. Noen får bedret metthetsfølelse av å spise frokost, andre ikke. Noen "må ha" karbohydrater til frokosten, andre føler de fungerer bedre på en mer fett- og proteinrik frokost.

Frokost er mer enn bare frokost. De som spiser oftere frokost er gjerne mer helsebevisste, står tidligere opp, er mer aktive og har helsefremmende atferd som de som ikke spiser frokost mangler.

Epler og appelsiner

Utfordringen kommer så når en skal se om det å legge til frokost av forskjellig slag eller hoppe over den gjøres på populasjoner med overvekt og metabolske forstyrrelser.

epler og appelsiner

Les: Frukt og grønnsaker, fargerike superhelter

Denne forskningen ekstrapoleres så ofte til aktive, normalvektige populasjoner av de som skriver om den. En av de grunnleggende prinsippene for å forstå et forsøk er om populasjonen er relevant.

Resultater fra et forsøk der personene har en sykdom som vesentlig endrer fysiologiske og metabolske prosesser vil for eksempel være tvilsomt overførbart til noen som ikke har disse forstyrrelsene. Det samme kan sies om forskning på mennesker med metabolsk syndrom og diabetes 2 sammenlignet med mennesker som ikke har forstyrrelser i glukosemetabolismen.

Dersom for eksempel en ung, aktiv mann overfører resultater på overvektige, inaktive kvinner fra en urbefolkning etter menopausen til en ung, aktiv populasjon er det en rekke problemer med det som gjør at en ikke kan sammenligne epler og appelsiner i menneskeform.

Studien jeg skal omtale her er interessant fordi den ser på en gruppe normalvektige kvinner. Jeg synes dette er veldig interessant fordi min oppfatning er at veldig mange som er normalvektige og vil i "god form" følger råd som ikke nødvendigvis er relevante for deres situasjon.

Negativ effekt av å hoppe over frokost hos normalvektige kvinner

Tittelen på studien går mer i retning "ødeleggende effekt", men ut fra resultatene synes jeg det var litt dramatisk. [1]

Cereal-bowl

14 kvinner i øvre sjikt av normalvekt ( BMI rundt 23) gikk gjennom to perioder på 14 dager der de enten spiste frokost eller hoppet over frokosten, heretter kalt EB og OB.

I EB spiste de frokostblanding med 200 ml melk (2% fettinnhold) og 45 g frokostblanding før klokken 08.00 og en  sjokoladekjeks på 50 g mellom 10.30 og 11.00 som snacks.

I OB spiste de kjeksen mellom10.30 og 11.00 og kornbalndingen mellom 12.00 og 13.00. Etter det spiste de 4 måltider på fastsatte tider.

Fastende blodsukker, glukosetoleransetest, blodlipider , insulinkonsentrasjon og hvileforbrenning ble målt før og etter hver periode.

Egenrapportert matinntak var lavere i EB-perioden. I perioden der de skippet frokosten hadde de høyere LDL-kolesterol, og høyere insulinrespons. De rapporterte høyere matinntak da de skippet frokost enn da de spiste frokost. Det var ingen vesentlige endringer i kroppsmål eller vekt, men perioden på to uker var nok for kort til å se betydelige endringer der.

Frokost* 1 megajoule er en energienhet  som ofte brukes i forskning som tilsvarer 238.84 kilokalorier eller kcal.

Mye å ta hensyn til

I annen forskning på frokostinntak er det mange konfunderende variabler: Forskjellige populasjoner, forskjellig definisjon av frokost ( klassisk engelsk frokost sammenlignet med en salat og kyllingfilet, for eksempel) og store sosio-økonomiske faktorer og øvrig helsebevissthet.

Les: Stor frokost gir bedre vektnedgang enn stor middag på diett

Denne studien foregikk over kort tid og med få deltagere. At matinntak ikke ble validert er også en utfordring, og de rapporterte matinntakene virker noe lave ( Rundt 1700 kcal +-).

Dersom disse kvinnene var vant til å spise frokost vil å skippe frokost være en forstyrrelse i det vanlige spisemønsteret deres - og uregelmessig spiseatferd har vært assosiert med metabolske forstyrrelser.

Etterhvert som flere dropper frokosten  i forsøk på å gå ned i vekt eller fordi det er stressende å spise frokost og det stilles spørsmål ved anbefalingene om frokost som "dagens viktigste måltid" kommer studier som denne med interessante perspektiver på hvor sammensatt endringer i menneskelige vaner relatert til matinntak er.

At forskjellige studier viser forskjellige ting kan ofte forklares med helt andre faktorer enn at "det alltid går an å finne forskning som støtter det en påstår". Hvor solid evidens det er for en gitt påstand kommer an på mer enn enkeltforsøk, og blir en helhetsvurdering av hva flere studier av god kvalitet viser, ikke bare små enkeltforsøk selv om det er lett å få det inntrykket av å lese den ene omtalen etter den andre av nye studier som om de plutselig visker ut all annen forskning på området og gir det definitive svaret.

Frokost, ett av dagens måltid

Å skulle gi råd på generell basis til mange er svært vanskelig når en ikke kjenner de pre-eksisterende genetiske, kulturelle og psykologiske faktorene som ligger til grunn for livsstilen.

Likevel, vær forsiktig med å trekke konklusjoner fra enkeltforsøk på små populasjoner og populasjoner som ikke reflekterer deg selv og de du prøver å overføre kunnskapen til.

Vær nysgjerrig, eksperimenter men vær åpen for at ting fungerer av andre årsaker enn de du tillegger dem eller den bekreftelsen du får gjennom å selektivt velge ut studier som støtter synet ditt.

Frokost er hverken dagens viktigste måltid, ei heller er det helt uviktig for mange om de spiser frokost eller ei. Det ligger nok svar i fremtiden når hver enkelt kan kartlegge hvordan genene deres interagerer med livsstilen og hvordan forskjellige spisemønstre, makrosammensetninger og matvarevalg påvirker genene og fysiologien.

Hvis du er ute etter et definitivt svar får du det ikke her - for det kommer an på hva du spiser, hvem du er og hvordan livsstilen din er ellers. Du må ikke spise frokost, men det kan være lurt.