FRI FRAKT OVER 800,-

Fitness - spiseforstyrrelse på "lovlig" vis?

Okei, det er på tide med noen alvorlige ord.

Grunnen til at jeg kom på å skrive dette var igrunn en samtale med en kollega ang fitness, diett, konkurranser og livet generelt.

Jeg fikk plutselig klarhet i mye av mine egne tanker, og nok en gang fikk jeg bekreftet at jeg aldri skal ofre humøret og smilet mitt for en mer definert kropp.

Vel.. vi vet alle hvor mye fokus det er på fitness, trening, deffing, kcal, kardio, proteinpulver o.l det er for tiden. Vel, det er jo helt topp at sunnhet blir mer vanlig og at folk blir mer interessert i fitness og sunn livsstil.

Har fitness blitt den nye "lovlige" spisefortyrrelsen?

Hvor mange som driver med fitness og kroppsbygging har ikke slitt eller sliter med spisefortyrrelser?

Jeg kan være den første til å rekke opp hånden og si "jo, jeg var alvorlig spisefortyrret da jeg var yngre, men jeg er erklært frisk for 8år siden og ser på megselv som frisk den dag i dag." Og jeg vet dette ikke bare gjelder meg.

Faren med at fitness er plutselig blitt så utrolig populært er det at jeg tror mange søker denne type livsstil for å skjule en eventuell spisefortyrrelse. Endelig er det en "gyldig grunn" til å veie hvert eneste gram, takke nei til familiemiddager og ikke kunne spise godteri på kino. Treningen må også såklart prioriteres fremfor alt dersom man vil komme noen vei, så alt av sosiale ting velges nå bort på "lovlig" vis.

Å isolere seg er et stort faresignal når det kommer til spisefortyrrelser. Ingen mennesker vil isolere seg dersom man er fullstendig frisk og oppegående. De fleste av oss er sosiale skapninger som faktisk trives med mennesker rundt seg. Så når man begynner å isolere seg fordi man er redd for å havne i situasjoner som inkluderer mat eller som går utover treningen, da er det tydelig tegn på at noe er galt.

Meningen med dette innlegget er ikke å skremme noen bort fra verken sunnhet eller fitness.

Det er mer  å gjøre folk bevisst på at dersom man allerede har en spisefortyrrelse så bør man få hjelp og behandlig for dette før man ev vil prøve seg på noe fitness.

For jeg kan love alle sammen at en spiseforstyrrelse blir ikke bedre av å delta i noe fitnesskonkurranse.

Fitness skal heller ikke være en slags unskyldning for å "holde på" spisefortyrrelsen sin.

Ja det er en lang vei å gå for å bli frisk fra en spisefortyrrelse, og det er mange tunge motbakker på veien, men ikke tro at å skulle delta i en fitnesskonkurranse er en snarvei å gå.

Såklart bør man leve sunt og trene smart hele veien, men en slik konkurranse er ikke det kroppen ( og hvertfall ikke psyken ) trenger for å bli frisk.

Det er såklart opp til hver enkelt å vurdere sin egen situasjon her. Dette er ikke kritikk til noen, bare en tankevekker.