FRI FRAKT OVER 800,-

Barn, fysisk aktivitet og kardiovaskulære risikofaktorer

Allerede tidlig i livet legges grunnlaget for god helse og helsefremmende atferd.

Dagens barn blir fremtidens voksne, og dersom en tidlig kan forhindre inaktivitet, overvekt og økt risiko for livsstilssykdommer er det en svært god investering som gir avkastning både for barnet selv og for samfunnet.

Calvin

Risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom hos barn

Denne studien er litt spesiell i det at den ser på svært unge barn - mellom 2 og 9 år. [ Jiménez-Pavón et al, 2013]

Overvekt hos barn er et sårt og vanskelig tema - barnet selv kan vanskelig stilles til ansvar og de forholdene som ofte følger overvekt hos barn og ungdom er komplekse og sammensatte. Foreldrene er viktige faktorer, og som mye annet som rammer barn er inaktivitet og overvekt like mye et familieproblem som et problem som oppstår i og gir konsekvenser for hver enkelt. Barnehage og skoler kan være viktige arenaer for å fange opp dette, men det er ikke lett.

I denne studien ble det sett på kardiovaskulære riskiofaktorer:

  1. Systolisk blodtrykk, trykket blodet utøver mot åreveggene når hjertet slår.
  2. Triglyserider, fettstoffer i blodet.
  3. Total kolesterolverdi.
  4. High-density lipoprotein til low-density lipoproteinrate.
  5. HOMA-IR, et mål på insulinresistens.
  6. Måling av to hudfolder med kalipere.

I tillegg til disse faktorene, som samlet ble kalt en CRF, Cardiovascular Risk Factor ble en kardiorespiratorisk fitnessvariable også brukt. Det ble også regnet ut en SES- sosioøkonomisk skåre. Dette er viktig fordi foreldrenes sosioøkonomiske status og utdanningsnivå viser seg å være en viktig konfunderende variabel.

Fysisk aktivitet ble målt med et akselerometer som barna skulle gå med i 4-5 dager, og minst 6 timer om dagen i minimum 3 dager - 2 ukedager og en "fridag".

Høyere risiko med lavere aktivitet

Ikke overraskende var risikoen for hjerte/karsykdom høyere hos de med lavest aktivitet sammenlignet med de med høyest aktivitet.

Sammenlignet med de mest aktive hadde de med mindre aktivitet en OR, oddsrate på 2.69 til 5.40 for gutter, og 2.85 til 7.05 for jenter.

Dette er estimater, og hvor mange som faktisk ender opp med hjerte/karsykdommer er det ikke mulig å si men risikofaktorene tipper balansen mot at det er mer sannsynlig de som er lite aktive vil få metabolske forstyrrelser og hjerte/karsykdom. Ved oppstart var det  forskjeller mellom guttene og jentene, bortsett fra det åpenbare: Jentene hadde mer kroppsfett, høyere insulinnivå mens guttene var tyngre, høyere, hadde høyere blodsukker, HDL og var mer aktive unntatt med anstrengende aktivitet. Samlet sett kom de ca likt ut på risikofaktorene. Kosthold er ikke nevnt.

60-85 minutters aktivitet, hvorav 20 med anstrengende fysisk aktivitet

For å beskytte mot risikofaktorene anbefales 60 (jenter og gutter under seks år) -85 (gutter 6-9 år) minutter moderat til anstrengende fysisk aktivitet, hvorav 20 minutter skal være anstrengende.

En god måte å begynne på her for å sikre at det faktisk skjer er mer aktivitet i barnehage/skole/førskole. Merk at jeg ikke nødvendigvis sier mer gym - da det kan virke ekskluderende på de som trenger det mest og sikre at de som allerede er i god fysisk form vedlikeholder den mens de som ikke er det deltar mindre.

Med mer aktivitet menes at det legges opp til mer bevegelse så ofte som mulig på alle måter det er mulig å gjøre det på. Det er viktig å presisere her at dette er minimumsverdier for å anslå at en får en reduksjon i risikofaktorene nevnt i denne studien, men på ingen måte noe en bør slå seg til ro med. Aktivitet og lek bør være en sentral del av et barns oppvekst av mange grunner.

playball

Det er viktig å presisere at denne studien ikke er egnet til å vise kausalitet, eller årsak/virkning mellom de forskjellige faktorene. De som er mest fysisk aktiv har visse karakteristikker, og mens en kan tenke seg at det er på grunn av forskjellene i aktivitetsnivå må det kontrollerte studier til for å avdekke om den foreskrevne aktivitetsmengden vil reversere eller forhindre utviklingen av risikofaktorene for hjerte/karsykdom hos barn i denne aldersgruppen.

Ut fra det samlede kunnskapsgrunnlaget om aktivitet, overvekt og hjerte/karsykdommer kan en imidlertid anta at fysisk aktivitet vil være svært positivt.

La leken og lyste styre

Fysisk aktivitet for barn i denne aldersgruppen bør etter min mening være så lystbetont som mulig, det være seg ren lek eller en sport barnet liker å holde på med.

Calvin---Hobbes-calvin--26-hobbes-254155_1024_768

Tvangsfostring har jeg liten tro på, da en ønsker at aktiviteten skal være noe barnet ønsker å drive med og som blir selvdrevet etterhvert. Det viser seg at mange slutter med sport/idrett når de når tenårene, og da blir det hverdagsaktivitet og egengenerert trening og fysisk aktivitet som blir viktig.

Foreldrene spiller en viktig rolle her, både som rollemodeller og kunnskapsformidlere. Det hjelper lite å jage barna ut for å leke dersom en selv gjør det fra sofaen, foran TVen eller skjermen.

La aktivitet bli en naturlig del av hverdagen - gå på butikken med barna, bare gå en tur ut, ta turer på fjellet og ut i naturen, spis middag/lunch ute når det er være til det, ta fisketurer, spark ball, hva som helst.

Ikke bare vil du få det kjekt med barna dine, du kan risikere å bedre helsen til begge og å overføre god helseatferd passivt til barna på den beste måten det går an: Gjennom trivsel og gjennom å føle på kroppen selv at det er kjekt å være aktiv sammen med andre.