FRI FRAKT OVER 800,-

9 måltider om dagen for vektreduksjon, slanking og redusert blodtrykk?

'Ni måltider om dagen kutter kolesterol .Og reduserer vekta.'

Denne eminente overskriften pryder Side 2, men saken som følger er en bastardisert og forenklet versjon av denne saken som ble lagt ut på Daily Mail 24.09 . Før denne saken pryder forsidene av aviser og er hett tema rundt lunchbordet på jobb vil jeg gi deg muligheten til å ha noe du kan rulle sammen, printe ut eller som alltid, slå i hodet på noen med ditt foretrukne lesebrett.

Her er alt du trenger å få ut av denne saken: Nei. Nei. Nei. Da vet du det du trenger. Om du vil vite hvorfor, les videre.

En nokså standard rapport fra en studie følger oppskriften:

a) Overdriv resultater fra en sekundærkilde, ikke les forskningsrapporten
b) Snakk med noen eksperter på områder som støtter overdrivelsene og gir støttende hypoteser
c) For all del ikke oppgi referanser til studien så folk kan vurdere dataene selv

For hvert ledd studien går gjennom blir rapporten kortere og kortere og overskriften mer og mer heftig.

Hvilken studie er det så snakk om?

'Association of Number of Eating Episodes per Day with Blood Pressure: INTERMAP Study' Ikke så heftig? Assosiasjon ved antall spise-episoder/måltider? Hvor står det at jeg kan spise mer og gå ned i vekt?!

INTERMAP-studien er en studie som skal se på assosiasjon mellom ernæringsparametre og blodtrykk. Det har lenge vært kjent at et høyt blodtrykk er en risikofaktor for å utvikle hjerte/karsykdom. Derfor har fokus i behandlingen av blodtrykker vært å få det ned så raskt som mulig.

Hva er høyt blodtrykk, og hvorfor er det farlig?

Blodtrykk er den kraften hjertet må pumpe blod rundt med for å klare å sirkulere det gjennom det store og det lille kretsløpet, gjennom kroppen og fra hjertet til lungene og tilbake. Blodtrykk bestemmes av perifer motstand * blodvolum * hjertets slagfrekvens. Om en reduserer noen av faktorene går trykket ned.

Blodtrykk måles i millimeter kvikksølv, mm/hg, og bør være under 120/80. Det første tallet, det systoliske blodtrykket, er trykket mot åreveggen når hjertet pumper blod ut. Det andre er trykket mellom slagene.

Om en øker noen av faktorene vil blodtrykket øke, og hjertet må arbeide hardere og blodet utøver mer trykk mot blodårene, spesielt arteriene. Arteriene kan sees på som fleksible rør i flere lag som inneholder både en glatt innside av epitelvev og en tykkere struktur som består av glatt muskulatur. Økt blodtrykk vil kunne kort sagt føre til forandringer i åreveggen som gjør at årene blir stivere, noe som igjen påvirker blodtrykket , som igjen avstiver årene. Jo mer trykk, jo mer potensiale for skade og forandringer i årevekken. Kombinasjonen høyt trykk/høyt blodsukker er en dødsdom for nyrene og sirkulasjon i perifert vev. En kan se på det som sand som sliper.

Økt trykk fører også til mer slitasje på innsiden av årene, og kan sammen med høyt blodsukker skape arteriosklerose og plakkavleiringer på innsiden av blodårene som igjen øker stivheten. En er på god vei inn i en ond sirkel. øker kroppsmassen som følge av mer fett under huden og i buken, såkalt subkutant og visceralt fett får en mer vev som må sirkuleres, økt væske og blodvolum og økt perifert trykk mot blodårene og organene.

Da kan en se at blodtrykket øker. Omvendt, om en reduserer kroppsvekten eller øker hjertets slagvolum gjennom trening og reduserer væskemengden i kroppen vil en kunne redusere trykket.

Stress kan også øke blodtrykk gjennom økt nivå av adrenalin og noradrenalin, som fører til sammentrekking av blodårene, vasokonstriksjon, og økt slagfrekvens noe som igjen øker trykket.

Hva er formålet med studien?

medical doctor Hei. Hva har du spist de siste 24 timene?

Først av alt: Studien er en epidemologisk studie som skal finne sammenhenger og assosiasjoner, ikke årsakssammenheng. Dette må tydeligvis gjentas siden mediene blander disse metodene gang på gang. Populasjonen i datagrunnlaget for akkurat denne gjennomgangen var 2,195 amerikanere, menn ok kvinner mellom 40 og 59 år. Kostvanene deres ble registrert gjennom 4 24-timers kostregistreringer basert på hva deltagerne husket å ha spist.

Gi meg to sekunder, jeg må finne en hard vegg å stange hodet i.

En spør altså kvinner og menn mellom 40 og 60 år hva de har spist det siste døgnet ved 4 anledninger. Greit. Tenk kjapt tilbake nå: Hva har du spist de siste 24 timene? Jeg er halve alderen til studiepopulasjonen og litt mer enn middels opptatt av hva som går i gapet, men likevel regner jeg med at med en 24 timers retrospektiv kostanalyse at jeg bommer.

Hva fant de?

Snittverdien for antall måltider var 5.8 , og snitt-inntak pr måltid var 423 kcal, noe som gir et snittinntak på 2453 kcal , noe som er litt lavere enn landsgjennomsnittet på vel 2770 kcal. Siden populasjonen var noe eldre kan det ha vært grunnen, men tallet passer også med under-rapporteringen en ser en tendens til i andre populasjoner. Spesielt er det en trend mot at kvinner og overvektige som slanker seg under-rapporterer matinntak og over-rapporterer aktivitet.

Dette er svært viktig for resultatene som kommer: Den nedre 57% av populasjonen som hadde mindre enn 6 måltider pr dag hadde høyere trykk i snitt enn den øvre 47% som spiste flere enn 6 måltider. Forskjellen var på 119,3 mm/hg mot 117,7 mm hg. Dette ble ansett som statistisk signifikant - den kliniske signifikansen er mer tvilsom. Med et omega-3 inntak tilsvarende 2 ss sel/lakseolje ville gruppen som kom dårligst ut kunne gå forbi den som kom best ut, da omega-3 tilskudd har vist noe effekt på reduksjon i blodtrykk hos hypertensive, de som har høyt blodtrykk.

What's up, doc

Nei, altså. Jeg var 3 timer på tredemøllen igår.

Så hva skjer her? For det første, dette er som nevnt tidligere basert på hva folk sier de gjør, ikke hva de faktisk gjør. Under-rapportering er som nevnt et kjent fenomen. Over-rapportering av aktivitet også. Kan vi risikere å komme i en situasjon der normalvektige, friske med mer helsebringende livsstil er mer ærlige, bevisst eller ubevisst og de som ikke har det underslår både matmengde og spisefrekvens når de blir spurt?

De som spiste færre måltider rapporterte høyere energi-inntak pr måltid naturlig nok. Juster for en rekke faktorer som BMI, matinntak, kjønn, alder, dietthensyn, fysisk aktivitet, røyking og familiehistorie forble forholdet mellom høyt antall måltider/lavere blodtrykk. Større måltider kan forverre under-rapportering, da vi får mer og mer problemer med å vite hvor mye vi får i oss av energi etterhvert som måltidets størrelse øker.

Kan det være gruppen som spiser mest under-rapporterer og i tillegg under-estimerer? Spiser de i realiteten mer oftere? Hvilke andre sammenfall finner en med en høy måltidsfrekvens? Høyt aktivitetsnivå sammenlignet med over-rapportering av det samme for gruppen som spiser sjeldnere? Mer helsebevisste mennesker som spiser slik fordi de tror på myten om høyere forbrenning?

Resultatene skal tas videre til en studie som er egnet til å se om å øke måltidsfrekvensen alene er nok til å redusere blodtrykk i risikogrupper. Inntil da overlater jeg til Side 2 og resten av journalistene til å misforstå, overdrive og direkte feilrepresentere det vitenskapelig metode og tankegang er.

Forskerne selv konkluderer forsiktig med at:

Several mechanisms may be involved, e.g., improved glucose tolerance and insulin sensitivity, with spreading food intake throughout the day.

Det gjenstår å se, men jeg har mine tvil. Trenden går i retning evidens for at en økt måltidsfrekvens ikke gir bedre insulinfølsomhet og glukosetoleranse.. En kan se bedre appetittkontroll på færre måltider.

Poenget er ikke å ta de minste antagelser og hypoteser og holde dem til sannheter med praktiske implikasjoner og lovnad om bedre helse om en spiser 9 ganger om dagen - poenget er å systematisk forstå verden rundt oss og oss selv og hvordan vi kan påvirke den til det bedre.

Således bidrar ikke å sensasjonalisere med noe annet enn å skape forvirring, noe jeg håper å kunne bidra til å redusere noe av.

Stress er ikke er bra for blodtrykket.