Veldig mange har som mål å «en gang» stille i bodyfitness. Jeg synes det er flott at man setter seg mål med treningen sin, men det kan jo diskuteres hvor sunt dette målet egentlig er. Selv har jeg hatt dette som et mål, men hele tiden har tvilen ligget hos meg: «er det egentlig dette jeg vil?». Om jeg går igjennom fordeler og ulemper med dette målet så ender jeg alltid opp med flest ulemper. For meg som tidligere har vært spiseforstyrret, og som fremdeles sliter med å finne balansen i kosten og treningen, vet jeg nå med sikkerhet at det å stille i Bodyfitness ikke vil gjøre meg mer balansert.

Spiseforstyrrelser og fitness – en god kombinasjon?

Mange tidligere spiseforstyrrede ender opp med konkurranse som mål, og noen av dem kommer seg også så langt som opp på scenen. Det skal ikke skyves under et teppe at dette er en enorm prestasjon i seg selv, for hvor mange er det ikke som sier at de skal stille, men som aldri kommer seg på scenen iført en bitteliten bikini, innsmurt i brunkrem? Det å gjennomføre en konkurransediett og alt hva det innebærer står det respekt av! Man må virkelig ha stålvilje, kontroll og drivkraft – så hatten av for alle som klarer å kjøre løpet fullt ut. Dessverre så har jo også denne medaljen en bakside, nemlig livet etter endt diett. Når man blir så besatt av en ting over flere måneder, kan det bli vanskelig å finne noe nytt å styre fokuset sitt over på når alt er over. Plutselig har man ingen flere mål eller planer – hva nå? Jeg har lest/hørt og snakket med flere som har fått et svært anstrengt forhold til mat etter en konkurransediett, og disse personene har ikke nødvendigvis en fortid med spiseforstyrrelser. Allikevel blir man så besatt av tanken på å holde en god form hele året at det går utover både humør, resultater og livskvalitet.

Blogg

Jeg vil også trekke frem deler av temaet fra i går, ettersom mange utøvere blogger om sin vei mot sceneform. Det mange dessverre har en tendens til å glemme er at månedene frem mot konkurranse slett ikke er den livsstilen de fleste har resten av året. Joda, det finnes jo noen som er ekstreme, men det å kopiere opplegget til en fitnessutøvere mot konkurranse blir både feil og usunt. Dessverre er det mange som tror at utøverne ser slik ut hele året, noe som er langt fra sannheten. Det er absolutt mulig å holde en god off-season form, men det å være fullstendig skrapet for kroppsfett hele året uten at det går utover livskvaliteten er nært sagt umulig.

Skal, skal ikke?

Jeg skal ikke fortelle deg hvorvidt du skal satse på en debut som Bodyfitnessutøver eller ei, men jeg vil bare påpeke hvilke utfordringer man KAN møte på etter endt diett, særlig om man allerede har et litt anstrengt forhold til mat. Jeg tror det er slik at alle kan bli frisk fra en spiseforstyrrelse, men mange vil nok ha en liten del av den med seg resten av livet, og for dem vil faren for tilbakefall vil alltid være der. Nøkkelen ligger i å holde det under kontroll, og det tror jeg blir vanskelig dersom man skal igjennom en så hard diett som kreves for å lykkes innen Bodyfitness. Vær ærlig med deg selv – er det virkelig dette du ønsker? Et enda større fokus på kropp og utseende, er det det du trenger? Husk at det finnes VELDIG mye i livet som betyr så mye mer, og som kan gjøre deg glad og lykkelig. Utseende er ikke alt, og dersom du higer etter å vise hva du er god for, så finnes det tusenvis av andre arenaer enn Bodyfitness der du kan få frem ditt sanne potensiale.

Take care <3

//Isabella