Det kan ikke stikkes under en stol at jeg utelukkende fungerer best på karbohydrater, dette er noe som nære og kjære har fått føle tett på kroppen, ikke minst min kjære samboer. Spiser jeg for lite karb mister jeg all energi, treningslyst, livsglede og humør. Alt blir et ork og jeg blir fryktelig problemorientert og negativ, irritabel og grinete. Dere kan jo tenke dere hvordan jeg var i 2008/09 da jeg levde på lavkarb.
Da jeg jobbet meg ut av spiseforstyrrelsen fokuserte jeg på en sunn livsstil, og utelukket ingenting. Jeg ønsket bare å få på meg noen kg igjen, og ha nok energi til trening. I begynnelsen spiste jeg mat jeg likte best, så det gikk i kornblandinger, rugbrød, makrell i tomat, ost, egg, kylling, fisk, yoghurt, cottage cheese, kesam, rosiner, ja .. dere skjønner tegninga. Saken er den at under denne perioden hadde jeg ingen problemer med å kontrollere maten. Jeg spiste passe store porsjoner, supplerte med nøtter og tørket frukt samt næringsdrikker for å gå opp i vekt. Etterhvert som vekta økte fikk jeg lov til å begynne å trene også. Alt gikk greit, selvsagt ikke på skinner, men det gikk fint. Helt til jeg snublet over nettsider som omhandlet fitness og kroppsbygging, da var det gjort. Jeg leste artikler, ut og inn på forum og fulgte utøvere mot konkurranse (noe som selvsagt ikke er veldig smart om man ønsker å jobbe seg ut av et vanskelig forhold til mat).
Da jeg kom over lavkarbo-trenden ble livet virkelig snudd på hodet. Jeg som hadde hatt energi til trening og holdt søtsug unna ved å spise brød og andre kornvarer begynte nå å slite. Jeg ble svakere på trening, gretten og ikke minst fikk jeg et vanvittig sug etter mat. Det gikk ikke lenge før jeg ikke lenger klarte å holde sulten i sjakk, og jeg gikk på smell etter smell. Spisekickene skjedde flere ganger i uken, og jeg var utrolig frustrert. I begynnelsen så jeg ikke noen endringer på kroppen, det tar jo faktisk litt tid å legge på seg, men når man har 3-5 dager i uken der man klarer å stappe i seg store mengder mat (evt. mat med høy energitetthet) så vil det før eller siden vises. Og det gjorde det, i tillegg gikk jeg konstant rundt og var oppblåst og holdt mye vann.
Det gikk lang, lang tid før jeg forstod hvor viktig karbohydrater er for meg. Min kjære holdt på i godt over et år der han forsøkte å forklare utallige ganger, komme med eksempler, sette opp dietter for at jeg skulle forstå det, men jeg var fremdeles redd, og spisekickene fortsatte. Det er et ganske interessant fenomen, at så mange (eks-)anorektikere frykter det som nærmest vil fungere som medisin for dem. Mangel på karbohydrater hos folk med anoreksi har vist seg å forstyrre den såkalte nevrobiologien, blant annet serotonin og leptin som er viktige for en normal forbrenning og velvære.
Såå glad blir man av karb 
Det var egentlig ikke før i år at jeg VIRKELIG forstod viktigheten av karbohydrater, særlig når man har en høy treningsmengde. Jeg har spist godt over 200g karb per dag, og droppet jevnt og trutt både i fettprosent og vekt. Og før noen lavkarbo-fanatikere kommer og kritiserer; jeg skriver om personlige erfaringer her, det som fungerer for meg behøver ikke nødvendigvis å fungere for deg. Vi er alle forskjellige, og godt er det 
Du er flott:) Stå på! Er frukt og grønnsaker medregnet i de 200gr karbohydratene?
Camilla: Tusen takk
Frukt er regnet med, ja, men teller aldri karb/kcal i grønnsaker, med mindre det er snakk om litt mer karb-rike kilder til grønt som feks. gulrøtter og mais. Det er unødvendig med mindre man spiser flere kg om dagen, noe min mage ikke takler 
Flotte deg
Karoline: søte du <3
Syns du er utrolig flott jeg…
STÅ PÅ!!!
Er selv tynn men har aldri hatt en spiseforstyrrelse, men det er vanskelig å legge på seg.. men det går saaaakte med sikkert
BRA innlegg:) Håper det treffer!
Du har gjort en fantastisk jobb, og er inspirerende å lese ting du skriver om!
For en som er midt i mellom, hverken anorektiker, eller kategorien overvektig, fra 13 års alderen levd på “diett”, halve livet dreid seg opp kropp og lav selvfølelse, går opp og ned, sulter seg, men blir ikke slank, får spisekick, men blir ikke svær, hva kaller man den sykdommen, den som er “bare”?
Er så synd at en må være enten sykelig tynn, eller ekstremt tykk, før en får tatt tak i det.
Noen råd, som har følt en diagnose på seg?
Du ser råbra ut, det gløder av bildene dine
Hei Isabella!
Kom over bloggen din her om dagen, må først bare si at coveret av deg er nydelig:)
Utrolig inspirerende å lese innleggende dine. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om karbohydrater – jeg fungerer ikke uten. Gikk over til mer karbohydrater i kosten i sommer. Det har ført til færre spisekick, bedre treningsøkter og fremgang, gradvis dropp i fettprosenten + mye bedre humør!!
Stå på videre, du virker som en jordnær, reflektert og nydelig jente, både på innsiden og utsiden!
Bra innlegg Isabella:) Jeg er som deg, fungerer best på karb og har et mye bedre humør da. Selv tror jeg også på at vi alle er forskjellige og fungerer forskjellig på de ulike kostholdene. Det er ikke et kosthold som passer for alle. Det viktigste er hva som fungerer for deg! Selv har jeg kost meg med dadler og melon til dessert, nydelig:) Du ser flott ut jente, fortsett med det du gjør nå om dagen:) Håper vi ses under NM?Klem
kjenner meg igjen
karb er et must for meg,ikke helt sikker hvor mye ejg får i meg,men nå har jeg energi og trykk nok på treningen og ellers i hverdagen 
bestemte meg her om dagen å ikke lese flere artikler om lavkarb,spis sånn osv osv-blir småfrustrert av alt…
Er veldig enig og veldig lik som du
har også opplevd mye av de samme “fasene” som du, og det er så godt når man endelig begynner å kjenne sin egen kropp og dens behov og signaler 
Bra du skriver om dette, for det er veldig viktig 
Du er en kjempe sterk jente! 
Malin – Det høres ut som en atypisk spiseforstyrrelse. Google det, så kan du lese mer og kanskje bekrefte/avkrefte det…
FANTASTISK innlegg!
Jeg har og har hatt anorexi lenge, men håper nå at jeg er i de siste faser på veien ut. Som anorektikere flest, kastet også jeg meg på en lavkarbo trend med AKKURAT samme resultat som deg. Tillater flere karbohydrater nå, men lavkarbotankegangen er der litt fortsatt (karbo = fett på kroppen). Kickene er der fortsatt, så kanskje jeg bør ta lærdom av deg idag og øke karbene i håp om å minke på kickene! hehe
Lite tips om noe jeg leste om karbohydrater og anorexi er denne artikkelen av Børge Fagerli:
http://myrevolution.no/s/advanced-concept-kosthold-v2-0/
Den er lang, men jeg likte den veldig godt! Den forteller om hvordan vi mennesker er ulike ift. kosthold, og at noen funker på lavkarbo og andre på høykarbo, mens noen er midt i mellom.
Utdrag fra artikkelen:
Det er påvist sammenhenger mellom sympatisk dominans og spiseforstyrrelser.
Sympatisk dominans er enkelt forklart høykarbere…
Les den hvis du har lyst – drit i det hvis du ikke vil! Jeg ville i hvert fall bare tipse!
Lily: da Isabella har den gleden (og smerten) av å være min samboer i snart 2 år så har hun fått innprentet dette ganske lenge – men man må jo alle finne sin egen vei, og jeg er glad for at hun endte opp på denne
Problemet er at det i all hovedsak er vektnedgangen som gir de positive effektene av lavkarb på overvektige, ikke nødvendigvis lite vs. mye karb/fett. Når vi så snakker om unge og friske mennesker som forbruker mye lagrede karbohydrater (glykogen) gjennom trening og høyt aktivitetsnivå stiller situasjonen seg litt annerledes. Selvfølgelig kan det virke fristende på en sofapotet på 150kg å få spise egg, bacon og rømme – matinntaket går da automatisk ned fordi det er så mettende. Det når som regel et stagnasjonspunkt, når de har begynt å nærme seg et mer normalt vektområde og bl.a. insulinfølsomheten øker – så vil de fleste respondere bedre på mer karbohydrater. Se hvor mange på lavkarbblogger og -fora som sier at i starten fungerte dietten utmerket, men nå går de ikke ned lengre.
Løsningen er en mer balansert tilnærming til mat, og å endre på sin livsstil! I stedet hopper de vilkårlig på en annen “magisk” diett eller dropper ganske enkelt ut i en månedslang fråtseorgie der all den tapte vekta kommer tilbake – gjerne med forsterkninger.
Jeg begynner å bli veldig oppgitt over debatten i media rundt dette her, for det handler om kontekst – og å skjønne at det ikke er en diett som vil fungere for alle.
Fin du er! Og et godt innlegg. Folk er forskjellige, vi trenger forskjellig næring. Noen funker på lavkarb, andre ikke!
[...] ble (som nevnt i innlegget Karbo-Jenta) bitt av lavkarb-basillen for et par år siden. Jeg kuttet ut omtrent alt av karb, løp 1 time [...]
[...] er veldig viktig i prosessen for å bli frisk. Jeg må sitere meg selv fra innlegget «Karbo-jenta»: Mangel på karbohydrater hos folk med anoreksi har vist seg å forstyrre den såkalte [...]