Jeg er følsom … veldig følsom .. er det ikke rart hvordan mange av oss alltid tar til oss kritikk, mens vi lar gode tilbakemeldinger passere forbi som om de aldri kom.
Jeg innså for lenge siden at «treningsbransjen» er tøff. Alle skal mene noe, enten om opplegget ditt, fremgangen til kundene eller deg som person. Etter å ha levd sammen med en som har hatt dette som yrke i mange år har jeg fått se både de positive sidene ved jobben, men også medaljens stygge bakside. Legger man ut fremgangsbilder av kundene sine får man som oftest en drøss med positive og oppmuntrende tilbakemeldinger, men det sitter også noen bitre mennesker bak tastaturet og skriver av seg de mest surmagede kommentarer.
Dersom man velger å stikke nesetippen sin litt lengre frem enn hva som er akseptabelt i dagens samfunn må man «regne» med stygge kommentarer – det hører liksom med.
Jeg har ikke noe utpreget behov for å vise meg frem, men etter å ha stått i skyggen av andre hele livet, alltid gjemt meg bort og skammet meg over den jeg er, begynner jeg nå å innse at jeg også har gode verdier som fortjener å synes! Jeg ønsker på ingen måte å bli husket som Isabella pga. utseendet. Sånn jeg ser ut er slik jeg er skapt, men det har tatt meg lang tid å akseptere det, og jeg er fremdeles ikke kommet dit at jeg kan se meg i speilet og tenke at jeg er vakker. MEN, jeg aksepterer utseendet mitt nå. Før gjorde jeg alt for å forsøke å endre på det.
Selv om jeg gjør modelloppdrag og er opptatt av å ta vare på kroppen min, ønsker jeg å bli husket for annet enn kun det ytre. Jeg vil at folk skal få se hvem jeg er også på innsiden, og ikke dømme meg ut ifra hvordan jeg ser ut. Jeg har vanskelig for å slippe folk inn på meg. Når jeg er på gymmet for eksempel, er jeg ofte ubekvem, og blir stresset når noen ser på meg. Derfor prøver jeg å tiltrekke meg så lite oppmerksomhet som mulig, går med ipoden på full guffe og forsøker å unngå øyekontakt. Dette er ikke fordi jeg ikke liker mennesker, tvert i mot – jeg elsker å bli kjent med nye folk! Men jeg tviler ofte på folks intensjoner, og er redd for hva de tenker om meg. Jeg har alltid trodd at folk har sett på meg fordi jeg ser rar ut …!
En sterk selvfølelse er en viktig faktor for å få et lykkelig liv. Det gir deg troen på at du er god nok slik du er, og at du kan gjennomføre akkurat det du setter deg som mål. Dessverre vet jeg ikke om min selvfølelse er sterk nok ennå. Lenge har jeg vurdert å slutte å blogge, fordi jeg ser at bloggen min stadig får flere besøkende, og det skremmer meg. Hvorfor vil noen lese det jeg skriver? Hva er så spennende med det? Jeg er jo bare meg. Lille, «ubetydelige» Isabella. Hvorfor skulle noen være interessert i hva jeg har å si? Det finnes jo et stort antall blogger der ute, skrevet av dyktige, kloke, oppegående og flotte jenter. Er jeg virkelig en av dem? Og i så fall, hvorfor skal jeg da måtte behøve å ta kritikk? Hvis du ikke liker det jeg skriver om, måten jeg skriver på eller hvordan jeg ser ut, så er det da heller ingen som tvinger deg til å lese bloggen min. Dette gjelder for øvrig alle de andre flotte jentene som må takle daglig kritikk. Har du ikke noe pent å si? Vel, så ikke si noe da … En blogger er ikke bare en blogger, det sitter en person bak skjermen. Et menneske med følelser …
Take care
- Isabella 
haters gonna hate. det er ALLTID noen som skal hakke ned på andre, desverre. Janteloven er skammelig sterk her i norge. skulle ønske folk kunen tenke mer på seg selv, enn andres kvaliteter eller utseende.
Uff ja … Vi burde utrydde janteloven en gang for alle, spør du meg
Stå på! Du er dyktig, flott oppegående og klok!
Skal man “måtte” ta surmaga kommentarer? Tja.. De vil jo alltid være der, og det er vel mere eller mindre tilfeldig hvor ofte man møter på de, tror jeg. Og jeg tror at jo mere man stoler på seg selv, jo greiere går det å prelle de av seg. Og jo lettere går det kanskje også å ta imot de positive kommentarene, og eie de?
Kjenner meg forøvrig veldig igjen i beskrivelsen av hvordan man vil gjemme seg litt vekk på gymmet, nesten litt fint å høre at flere er som meg. Jeg vil trene i fred, hehe
Jeg håper virkelig ikke at du slutter å blogge! Bloggverdenen (og treningsverden forøvrig – egentlig alle ulike grupperinger) trenger nyanser, og du er en viktig stemme, Isabella!
Tusen hjertelig takk, Marita <3
Du har helt rett, jo sterkere selvfølelsen er, jo mindre vil man bry seg om disse kommentarene. Og jeg merker jo selv at jeg er sterkere enn før. Det betyr ikke at jeg ikke tar meg nær av ekle kommentarer, men de fester seg kanskje ikke like godt som før. Det er en god følelse.
Godt å høre at bloggen min blir verdsatt, jeg elsker å skrive og trenger et fristed der jeg kan få utløp for mine tanker
Wow, er følte jeg meg truffet.. Har det på samme måte. Flott at du tar opp dette. Jeg kjenner deg ikke, men av det jeg vet, så synes jeg du virker som et fantastisk menneske
Stå på, og ha troen på deg selv! …det skal jeg også prøve på
Tusen takk
Ja, ha troen på deg selv – det er så utrolig viktig! 
DU ER DEN VAKRESTE ISABELLA!!!
La for guds skyld ikke noen dra deg ned, det klarer vi gjöre så det rekker selv… Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver og jeg kan si at du absolutt ikke er alene! Min trussel i min dårlige selvfölese er at jeg tar til maten…og annet skit. Men om man våger å tenke tanken at jeg er like mye verdt som alle andre, så blir “verden” sååå mye bedre.
Ta meg…jeg har hatt en ganske dårlig selvfölese, men ingen har forstått det ettersom min selvtillitt ikke har vist at jeg egentlig har fölt meg “mindre verdt” enn andre…vakker…fin…? jeg?? Neeheeii du, du lurer ikke meg….. Sånne tanker hadde jeg siden barndommen. Ikke för på senere tid når man innser at det ikke er verdt å legge kraft på hva andre syns, som man endelig er “fri”! Jeg har det i dag mye bedre med meg selv og kan ta tak i saker på en annen måte enn jeg gjorde som “ung”. Nå er det KUN for min egen skyld at jeg vil endre på min kroppsform og ikke la andres verdier ta over!
Önsker deg lykke til, og slutt ikke med å blogge! Vi som ikke har behov av å dra ned andre i söla behöver deg og dine gode verderinger og tips ;0)
Kram
Tusen takk, flotte Camilla! Slike kommentarer setter jeg pris på <3 Klem!
Synes du er en fantastisk person, Isabella, ærlig, snill og omtenksom! Du er vakker både innvendig og utvendig! Fortsett å blogge, digger bloggen din
Tusen takk, Nia
Og det samme til deg – ikke gi opp, jeg har troen på deg!
Veldig bra innlegg
Syns du er “tøff” som tør å sette ord på dette! Mange vil nok kjenne seg igjen i det du skriver..
Vi er alt for flink til å ta til oss kritikken og glemme de positive ordene!
Stå på Isabella!! Du gjør en fantastisk jobb
Tusen, tusen takk <3
Hei!
Jeg har lest bloggen din en stund nå, men ikke lagt igjen noen spor enda. Men nå var det på tide. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver angående selvfølelse og sånt. Og angående det du skriver om bloggen din: Du er så absolutt en av de kloke, flotte oppegående bloggerne! Jeg synes du har en reflektert og sunn fremstilling av livsstilen du formilder på bloggen, og dessuten er du veldig inspirerende.
Du fortjener alle leserne, og du fortjener å være stolt over deg selv og bloggen din=) Ha en fin-fin søndag!
Mvh Julie =)
Hei!
Tusen takk for at du la igjen en kommentar, og takk for gode ord – det varmer
Ønsker deg en strålende onsdag!
Du er fantastisk og arbeidet du gjør er virkelig inspirerende! <3
Det er alltid noen som vil klage, være misunnelige og oppføre seg barnslig. *screw them*
Stå på videre!
Tusen, tusen takk
Et ærlig og fint innlegg, Isabella:)
Jeg leser bloggen din, nettopp fordi du kommer med følelseladdede, personlige, morsomme og lærerrike innlegg. Du skriver godt og jeg kjenner meg igjen i tankene og synspunktene dine. Dette innlegget er ikke et unntak:)
Folk med lav selvfølelse, fordommer og liten respekt for seg selv og andre, er de som har lettest for å slenge med leppa. De bør heller bruke krefter på å redde seg selv, enn å spre gugge på andre. Disse menneskene misunner deg for den du er, har blitt og jobber for å være. Du har tatt tak i livet ditt på en måte som mange ikke tørr å gjøre og det viser enorm selvinnsikt, modighet og kjærlighet til seg selv.
La negative kommentarer passere og fokuser på alle oss som støtter deg, bryr oss om deg, liker det du skriver og ikke dømmer deg, til tross for at vi aldri har møtt deg før in real life:)
Tusen takk for det
Jeg er glad slike innlegg blir satt pris på, for mange tanker spinner i hodet og da er det veldig godt å kunne dele de med noen. Ofte tror man at man er alene om å ha disse tankene, men når man får det ut i offentligheten innser man at man så absolutt ikke er alene 
Alle mennesker har behov for å bli sett på en eller anne måte, vi har også et behov for å mestre noe og bli verdsatt. Så er det individuelt hvor store krav vi har til oss selv når det gjelder det å oppnå resultater. Min teori er at hvis vi kun har en arena å prestere på, kun en arena hvor vi blir sett og kun en arena der vi blir verdsatt så vil fallhøyden være enorm stor hvis vi da feiler.
Lykke til
Mitt oppfordring er at man må ha flere arenaer i livet enn kunn kropp og kosthold. På den måten så mener jeg man er i mye større stand til å finne en god balanse. Jeg snakker av efaring, kropp og koshold har vært nummer 1 i livet i mange mange år, men etter at jeg fikk meg en god utdanning, en lederstilling så låser jeg meg ikke inne de dagene jeg går på en spisesmell eller føler meg grusom en dag. Fordi jeg vet at mange verdsetter meg for alt det andre jeg har å by på. Det er også noe jeg har reflektert over etter noen år i treningsbransjen er at min påstand er at 90% fitnessjentene har hverken en utdanning eller jobb….og for de som har det så er dette også treningsrelatert… altså bare en arena de blir målt på. Du har jo all grunn til å virkelig ta på deg smilet iforhold til kropp og utseende, det finnes på tusenvis av jenter som hadd solgt skoa sine for å se ut sånn som deg, så nyt det:-) og så bør du også tenke på hvordan du selv kan tilrettelegge for at verden også skal se deg for den du er inni deg, som du selv skriver om, jeg vil tro at da må du også ha flere arenaer i livet ditt, for i treningsbransjen så er det kropppen din du blir målt på
Denne kommentaren vurderer jeg å henge opp på kjøleskapet, for det er sannhet i hvert eneste ord du skriver. Takk for at du fikk meg til å tenke