Nok et innlegg rundt spiseforstyrrelser, ettersom det, i dagens samfunn, er et stadig økende problem …

Min første klient var anorektisk, og henne hjalp jeg gratis .. I måneder skrev jeg lange og dype mailer, justerte dietter og ga tips til trening. Jeg økte matinntaket – hun klarte ikke spise opp alt, jeg ba henne trappe ned på kardio – hun trente mer. Flere ganger var jeg nær ved å gi opp, for jeg følte ikke at informasjonen min nådde frem. Men plutselig var det noe som løsnet, en dag hadde hun spist alle måltidene på planen og vi var i gang. Dagene, ukene og månedene som fulgte gikk stadig bedre, og hun fikk sakte men sikkert selvfølelsen tilbake. Tung styrketrening og mindre kardio kombinert med mer mat ble veien for henne, og desto mer næring kroppen fikk, jo klarere ble tankegangen.

For ikke lenge siden fikk jeg en melding fra denne jenta. Hun hadde vært hos psykologen sin for første gang på lenge, og var nå blitt erklært FRISK fra spiseforstyrrelsen! Jeg tror aldri jeg har fått en så fin betaling noen gang. Jeg er så vanvittig stolt av henne, ord strekker ikke til. Den lange, harde kampen hun kjempet har hun nå vunnet. Det var ikke enkelt for henne å bestemme seg for å bli frisk, men hun gjorde det, og seiret! Du kan si at du ønsker det så mye du vil, men dersom du ikke mener det 100% vil du ikke komme noen vei. Det er kun en måte å gjøre dette på; bestem deg, og gjennomfør! Det høres veldig enkelt ut, jeg sier ikke at det er det. Men, du greide å bli syk, ikke sant? Du har vist en enorm styrke ved å nekte deg det mest naturlige i verden; næring. Når kroppen har skreket etter mat for å overleve, har du brukt styrken din og latt være å gi den det. Hva om du forsøker å bruke styrken din på en ny måte? Bruk den på å bygge deg opp, ikke bryte deg ned.

Jeg har fått mange henvendelser fra jenter med spiseforstyrrelser (SF) som ønsker min hjelp, men dessverre må jeg som oftest henvise de videre, ettersom jeg føler at jeg ikke har kompetanse nok til å kunne hjelpe. Klart, jeg har personlig erfaring med SF, men jeg føler ikke at det er nok. Jeg kan sette opp en diettplan, men det er opp til vedkommende å følge den. Er du svært avmagret trenger du å øke kroppsvekten din, det kommer du ikke unna. Det jeg skulle ønske flere kunne stole på er at vektøkningen vil gjøre at hjernen din fungerer bedre, man ser ofte at spiseforstyrrede tanker blir verre desto lavere kroppsvekten blir. Klarer du derimot å stå i den vanskelige prosessen, og la kroppen din få suge til seg den næringen den trenger fra nok og riktig mat, vil du oppdage at hjernen din etter hvert begynner å fungere mer normalt. Men du bør selvsagt også jobbe med tankegangen i en vektøkningsfase, og det er der jeg ikke strekker til. Det krever utrolig mye av meg mentalt, og jeg har ingen utdanning innen psykiske lidelser. Jeg hadde en periode der jeg forsøkte å hjelpe rundt 5 jenter med SF, og jeg har aldri vært så utslitt i hodet noen gang. Jeg lå våken om natten og tenkte på hvordan jeg kunne hjelpe disse jentene mot et friskt liv. Er man spiseforstyrret er man som regel usikker, og søker stadig bekreftelse på det man gjør, noe som naturlig nok krever mye av den som ønsker å hjelpe.

Jeg har så utrolig lyst til å redde alle, men som jeg har vært inne på før, kan jeg ikke det. Ikke alle kan reddes, og ikke alle vil reddes. Jeg vil gjerne være Superwoman, en reddende engel, en støtte, en venn og ikke minst, en god Coach, men som så veldig mange andre føler man seg til tider mislykket og at det man gjør ikke er godt nok. Det eneste jeg kan gjøre er å fortelle min historie, hva som har fungert for meg, men alle må finne sin egen vei.

Spiseforstyrrede søker gjerne bekreftelse fra flere hold, så den mailen jeg har fått i innboksen er antakelig blitt sendt til andre også, både coacher og bloggere. Hvordan vet jeg dette? Fordi jeg har vært der selv, jeg har sendt samme spørsmål til store forbilder innen fitness, anerkjente coacher, PT’er, ernæringseksperter, bloggere .. Jeg vet hvordan en spiseforstyrret hjerne fungerer, for jeg har hatt en selv.

Til deg som leser dette vil jeg gjerne avslutte med dette; DET ER MULIG Å BLI FRISK! Men du må hente frem din indre drivkraft, og stå i det som er vanskelig. Det er den komfortsonen igjen, bryt barrierer, utfordre deg selv – på den måten vil du vokse, og spiseforstyrrelsens symptomer vil gradvis avta!

Take care …

Isabella