Det er to ting som virkelig trigger skrivelysten i meg ..:
1) Å møte kloke, flotte, oppegående mennesker. De du kan «spille ball med» og som kan gi deg nye perspektiver.
2) En tur i skog og mark uten musikk på øret, kun meg, mine tanker og naturen.
En kaffe med ei nydelig jente fikk hjernen til Ã¥ spinne… Jeg har tenkt mye pÃ¥ hvordan jeg ønsker at livet mitt skal se ut. Hva skal det bestÃ¥ av? Hvilke mennesker ønsker jeg Ã¥ omgi meg med? Hvordan er fremtidsutsiktene?
Mange spørsmål, mange svar .. Eventuelt, ingen svar i det hele tatt. Jeg har mange ubesvarte spørsmål, men jeg har også mye trygghet og sikkerhet. Jeg vet at jeg elsker jobben min, jeg elsker hobbyene mine, jeg elsker vennene mine. Allikevel er det ingen hemmelighet at trening og kosthold opptar MYE tid, særlig når man har det både som yrke og hobby/livsstil. Blir det aldri FOR mye?
Jo, det gjør det …

I blant fÃ¥r jeg NOK. Slik tror jeg nok det er for de fleste, man trenger flere arenaer Ã¥ spille pÃ¥ i livet, man trenger interesser utenfor gymmet. MisforstÃ¥ meg rett – trening er et lyspunkt i hverdagen min. Det er utrolig godt Ã¥ gÃ¥ inn i Bella-sonen og kunne gjøre det jeg brenner for, enten det er en intervalløkt eller en tung styrkeøkt. Jeg føler at selvtilliten øker, jeg føler meg sterk og tøff. Men jeg har ogsÃ¥ merket at det kan bli en altoppslukende greie, og da begynner jeg Ã¥ mistrives. Hvis jeg gÃ¥r meg fast i et spor der trening og mat er alt som opptar tid i hverdagen blir jeg stressa og rastløs. Heldigvis er jeg selv bevisst pÃ¥ signalene, og vet hvordan jeg skal klare Ã¥ snu dersom det blir «for mye av det gode».
I slike situasjoner er det viktig Ã¥ stoppe opp og spørre seg selv hva som virkelig betyr noe her i livet. Er det den treningsøkta, at den neven med nøtter veier 20g og ikke 45g, at intervalløkta varier i minst 45 min – er alt dette egentlig sÃ¥ viktig? For mange kan denne sunnhetsmanien kan ta litt overhÃ¥nd, særlig i perioder med mye kaos og stress. Da er det lett Ã¥ ty til mestringsmetoder som kanskje skader mer enn de hjelper. Men det er viktig Ã¥ huske pÃ¥ at det finnes andre mÃ¥ter Ã¥ hÃ¥ndtere det pÃ¥. Man trenger ikke Ã¥ kutte ned pÃ¥ maten eller trene mer for Ã¥ løse eventuelle problemer. Personlig skriver jeg mye. Det er utrolig hvor mye mer oversikt man fÃ¥r nÃ¥r man skriver ned tankene sine. Plutselig er de ikke lenger bare en kaotisk sky som flyter rundt i hodet, du fÃ¥r se de pÃ¥ papiret (evt. pcen) og kan kanskje fÃ¥ en idè om hva det egentlig er som plager deg.

Treningsbloggere
Når jeg har spurt om hva dere ønsker å se mer av i bloggen har jeg ofte fått til svar at dere ønsker å lese om hvordan jeg spiser og trener. Jeg gjør mitt ytterste for å styre unna slike innlegg. Klart, i blant kan jeg poste matbilder eller skrive litt rundt treningen min, men jeg ønsker at bloggen skal være litt mer generell og ikke handle om bare meg. Jeg vet at mange bloggere påvirker både i positiv og negativ retning, og jeg ønsker ikke å være en man skal sammenligne seg med. Jeg følger ikke så mange treningsblogger selv, nettopp fordi jeg blir påvirket, begynner å sammenligne mine matvaner, treningsmengder/metoder osv.
Jeg ønsker at denne bloggen skal handle om balansen i livet, ikke bare mat og trening, men helhetsperspektivet. Jeg er veldig opptatt av selvfølelse, og ønsker at andre skal føle seg vel når de leser bloggen min, ikke omvendt.
Jeg er meg, og du er deg – HELT uavhengig av hva andre spiser, trener, studerer eller jobber med … Det DU gjør er godt nok, du skal spise det som gir deg energi, mat du liker, du skal trene den treningsformen som gir deg treningslyst og motivasjon, du skal studere det DU synes er spennende og du skal ha den jobben du ønsker. Andres meninger betyr ingenting, dette er ditt liv – det er du som skal leve det, og du som skal føle deg tilfreds! <3

