Sultfølelse etter anoreksi

[leahleonie]

Hei

Tilbake etter et (dessverre) laangt avbrekk, og har noen spørsmål på veien til en oppbyggende livsstil.

Jeg sliter litt bl.a. med å kjenne forskjellen på reell sult/metthet og mental sult/metthet. Det jeg lurer på er om det er noen med erfaring fra spiseforstyrrelser/anoreksi som har noen gode råd mht hvordan man kan kjenne forskjellen på det reelle og det som er følelsesstyrt. Ev. om sult/metthetsregulering er noe som gradvis vil komme tilbake dersom en behandler kroppen litt bedre? Vil trening kunne være til hjelp for å regulere dette? Har hatt treningsforbud siste året, men ønsker nå å starte (forsiktig) opp igjen, hovedsaklig lett styrketrening i begynnelsen.

Veldig takknemlig for svar (send meg gjerne en pm om noen ikke ønsker å svare her..)

[Erle Engmark]

Hei,

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, det var et stort problem for meg også (og er noe jeg jobber med enda i stressende situasjoner).
I en startfase er det viktigste at du passer på å få i deg NOK. Det kan derfor være lurt å være strikt på ordentlige måltider og sammensetninger, så du ikke gradvis justerer ned maten ut ifra eget hode (uten å merke det før det har pågått lenge).
Du kommer sannsynligvis til å føle deg en del sulten dersom du lar kroppen spise skikkelig, siden du skrur opp forbrenningen og jobber deg ut av katabolisme, og den vil nok ikke stole på deg med det første, før den blir overbevist om at den ikke skal sultefores igjen.


Mitt råd: Spis ordentlige, sammensatte måltider, få i deg alle næringsstoffene, og spis deg opp på skikkelig, sunn mat, ikke godteri - det gjør vondt verre. Pass på å få i deg karbohydrater, du kommer til å merke en enorm forskjell på energinivå og humør (du vil kanskje merke at du beveger deg raskere, fordi kroppen ikke opplever at den må spare på energien ved å "skru ned tempoet"): karbohydrater reduserer nivåene av kortisol og øker nivåene av serotonin, som gir bedre humør og er med på å regulere apetitten (les mer om det i advanced concept, og på den metabolske biotypen sympatisk dominant: Advanced Concept - kosthold v2.0 - MyRevolution)

Videre: IKKE få panikk når du skrur opp karb/kcal - kroppen kommer nok til å holde en del væske, ihvertfall i starten, men tro meg, dette slipper. Du må være tøff og modig for å klare å stå i det når du føler deg oppblåst, hold ut og ikke juster ned.
Du kan forøvrig lese denne: Hva du må gjøre når du ikke går ned i vekt på lite mat og mye trening - MyRevolution

Som sagt: Å opparbeide sultfølelse tar tid - og i starten må du bare passe på å faktisk få i deg det du skal. Når hodet ditt begynner å komme på plass, vil det kanskje bli lettere. Jeg prøver å "tenke med magen" om jeg er sulten eller ikke, heller enn å tenke "er det noe mer jeg har lyst på". Men for deg, ligger muligens dette ett stykke frem i tid, og jeg tror denne tankegangen er vanskelig før man får et mindre følelsesstyrt eller sykdomspreget forhold til mat og egen kropp.

Senere, når du er der at du skal begynne å regulere mer etter reell sultfølelse, kan det være lurt om du skaffer deg andre momenter enn mat som du kan ty til i stress- eller triggersituasjoner: høre på musikk, gå deg en tur, skrive, hva som helst. Jeg tror det er avgjørende å finne andre måter å få utløp for følelsene sine på, enn gjennom maten (dette sliter jeg med selv, jeg vet godt hvordan mat blir en trigger når man ikke føler man har kontroll - men prøv å skru ned tempoet, ta noen skritt tilbake, og finne en annen utvei enn sulting/overspising).

Håper dette hjalp litt. Lykke til - dette fikser du!
Du er sterkere enn en sykdom.

[leahleonie]

Hei, og tusen takk for reflektert og utfyllende svar!

Jeg var kanskje ikke så klar på dette i innlegget over, men jeg er i utgangspunktet over "reernæringsfasen". Lå på mellom 3 og 4000kcal/døgnet da jeg skulle opp i vekt, så det er ikke slik at jeg trenger å øke ytterligere her.. Det jeg ønsker nå er å stabilisere kroppen (skriver med vilje ikke vekten her, fordi bmi sier lite om kroppssammensetning og helse for øvrig), kunne spise når jeg er sulten og stoppe når jeg er mett. Jeg prøver å sette sammen hvert måltid slik at jeg får i meg både proteiner, kh og fett, og velger for det meste rene råvarer (det er også slik mat jeg liker best). Utfordringen er at jeg sjelden kjenner meg sulten sånn i utgangspunktet, men prøver å spise noenlunde jevnt gjennom dagen for ikke å gå på en smell, og det rare er at det først er etter jeg har spist jeg kjenner meg sulten! Noe sier meg derfor at dette er en mental greie og ikke reell sult. Samtidig kjennes det så reelt. Jeg håper bare det ikke er en ren utopi å kunne spise etter kroppens signaler (gitt at den får riktig sammensatte måltider), og at kroppens naturlige sult- og metthetsregulering vil komme tilbake på sikt.

[Erle Engmark]

Nei, jeg tenker heller ikke nødvendigvis på en vektøkningsfase - men på en fase der du ikke går ned for mye igjen..
Å stabilisere kroppen etter en spisefordsytrrelse tror jeg tar tid, og jeg tror hodet må stabiliseres før sultføelsen gjør det - selv om sulten sitter "i kroppen", så har den blitt forstyrret av mentale impulser, og da er det ikke lenger så greit å vite.. Jeg brukte ihvertfall lang tid på å få reell og ikke følelsesstyrt sultfølelse (og jobber med det til tider enda).

Som du nevner, merker du jo først at du er sulten etter et måltid - jeg tror ikke dette ikke er reell sult, men det er vanskelig å si - jeg tipper kroppen din er så vant med å gå på sparebluss at pre-sultfølelse er vanskelig å oppdage, men når kroppen først får i seg mat tenker den fortsatt at den er i en overlevelsessituasjon og må ta i seg det den kan, og du kan føle deg ekstra sulten (kanskje mer enn hva som er "fysisk betinget"). Men, dette er min subjektive erfaring.
Derfor blir det vanskelig å skulle kontrollere måltidene etter sultfølelse rett etter anoreksi. Som du nevner kan man gå lenge uten mat, men når man først spiser, er det lett å gå på en smell, som kan føre deg inn i en ond sirkel av overspising/sulteforing.

Derfor, som sagt, vil jeg anbefale deg i starten å legge inn et visst antall måltider om dagen, som har en ordentlig sammensetning, og så heller justere litt dersom du går opp/ned i fettprosent/vekt. La kroppen bli trygg på deg igjen, og du på den.
Periodisk faste vil jeg ikke anbefale, men der snakker jeg kun ut ifra egen erfaring, nettopp fordi å gå lenge uten mat kan trigge en spiseforstyrrelse. Det blir lett å føle at man "konkurrerer" i å holde fasteperioden så lang som mulig, og når man først spiser, blir det vanskelig å stoppe, og det blir lettere å gå på smeller som forstyrrer både hode og kropp.

Jeg tror ikke det er en utopi å spise etter kroppens signaler, jeg har som sagt begynt å komme dit selv, men når disse har blitt fortrengt og forstyrret gjennom en sykdomsperiode, tror jeg dette tar tid - og her spiller individuelle sykdomshistorier inn.
Smør deg med tålmodighet, og fortsett å jobbe med å stabilisere hodet, ikke bare kroppen Husk at kroppen ikke kan telle, det er det hodet ditt som kan. Dersom du klarer å opparbeide et "større bilde" på mat og kropp enn at hvert måltid er fatalt, er det kanskje også lettere å se rasjonelt på et ekstra mellommåltid etc.
Jo mer du og kroppen lærer å stole på hverandre, og jo gladere du blir i deg selv, jo nærmere tror jeg du vil være målet å kunne føle rasjonell sult.

Var det litt mer svar? Som sagt er dette indivuduelt, så jeg kan kun snakke av egen erfaring..

[leahleonie]

Takk igjen for velformulerte ord. Det er godt å høre at det er lys i enden av tunnelen - særlig når man hører det fra en som har gått gjennom en tilsvarende tunnel selv.. Jeg har innfunnet meg med at ting tar tid, og krever beinhard jobbing, men det er lettere å være tålmodig og komme seg gjennom utfordringer når man vet at målsetningen er oppnåelig. Takk Eren, for gode råd og at du deler av egne erfaringer.

[Erle Engmark]

Bare hyggelig om jeg kan være til hjelp, leahleonie
Tviler ikke på at du er både sterk og målrettet, og kommer deg dit du vil til slutt.
Det er krevende og tungt å alltid jobbe med bevisstgjøring og "forbedring" av seg selv, men man får uendelig mye igjen for å gjøre fremskritt - både med tanke på selvfølelse, energi og livsglede. Spesielt de fremskrittene man "eier selv", som er følger av egne (ikke pålagte) tankeprossesser og valg

[leahleonie]

Spesielt de fremskrittene man "eier selv", som er følger av egne (ikke pålagte) tankeprossesser og valg

Ja, pålagt endring er som oftest kortvarig og overfladisk - man må ha en indre driv og egen vilje til å komme videre om man skal få til varige endringer. Heldigvis er det slik at hardt arbeid (kan hende med litt drahjelp underveis) som regel gir tilsvarende avkastning

[Borge Fagerli]

Ja, jeg har ikke så mye å tilføye her, Eren har svart mye bedre enn det jeg kunne gjort. Og hun har helt rett i det hun sier - etter en SF er ikke de vanlige sult- og metthetssignalene pålitelige, det tar tid å stabilisere kroppen og det er helt essensielt i denne fasen å spise NOK og ikke trene for mye. Finn andre utløp for stress og bekymringer enn mat og trening. Det kan være utfordrende, men så utrolig givende og motiverende å mestre det.

[Erle Engmark]

leahleonie: Definitivt

Takk for det, Børge - det må nevnes at det er du som har hjulpet meg til denne kunnskapen og rasjonaliteten

[leahleonie]

Ja, jeg har ikke så mye å tilføye her, Eren har svart mye bedre enn det jeg kunne gjort. Og hun har helt rett i det hun sier - etter en SF er ikke de vanlige sult- og metthetssignalene pålitelige, det tar tid å stabilisere kroppen og det er helt essensielt i denne fasen å spise NOK og ikke trene for mye. Finn andre utløp for stress og bekymringer enn mat og trening. Det kan være utfordrende, men så utrolig givende og motiverende å mestre det.

Ja, jeg har ingen planer om å vende tilbake til det hardkjøret kroppen har gått igjennom. Det er igrunnen utrolig at den fortsatt fungerer sånn noenlunde - selv om det er et stykke igjen ennå. Jeg tar Erens råd til etterretning, og følger planen fremfor mage (hode), så får jeg heller se det som en (tiltrengt) øvelse i tålmodighet (Jeg vet at dette ikke er noe SF-forum, så jeg skal ikke dvele unødig ved dette.. Men av og til trenger man litt råd og motivasjon for å tørre å satse på det "ukjente", og for meg er det mer motivasjon å hente på et sted som dette enn hvor sykdom er primærfokuset. Så takk for et flott forum!)

[Erle Engmark]

Helt enig, leahleonie - klokt av deg å komme til dette forumet
Tror det er viktig å finne fokus et sted som fokuserer på frisk og sunn treningsglede, heller enn et forum der man delvis hjelper, delvis sammenligner sykdom.. Jeg har ihvertfall følt meg verre ved å søke råd i personer "i samme posisjon".

Det er skummelt å satse i det ukjente, ihvertfall med en sykdomshistorie som bygger på kontrollbehov og en visshet om hva som er rundt neste sving, men å utfordre seg selv på den måten, tror jeg er essensielt for å bygge opp psyken.
Jeg klarte å satse på noe ukjent, og jeg klarte å utfordre meg selv også de gangene jeg var redd for endring, og jeg angrer ikke ett sekund
Dersom ting ikke er bra som de er - hva taper man da på å forsøke en endring?
Det verste som kan skje, er at man blir nødt til å endre en gang til - sånn prøver ihvertfall jeg å tenke.

[leahleonie]

Ja, det er nettopp slik jeg prøver å tenke - kun ved å utfordre seg selv og det "trygge", kan man utvikle seg - det gjelder ikke bare SF, men alt i livet Å trakke gamle spor om og om igjen gir forutsigbarhet, men bringer en ikke fremover. Og hvem vil vel gå i sirkel resten av livet.?Man kan velge å være sin egen verste fiende, eller sin egen beste venn. Jeg har bestemt med for det siste

Et lite spørsmål til Børge, om han titter innom: Vil kroppsvektsøvelser være et ok sted å begynne i en gjenoppbygningsfase, eller må det tyngre skyts til for at det skal ha noen effekt? Har mistet mye muskelmasse siste året og ønsker å bygge opp kroppen igjen, men med tempo og metode som er tilpasset utgangspunktet..

[Borge Fagerli]

Kroppsvektøvelser vil fungere helt fint, det finnes mange måter å øke utfordringen på også - for eksempel kan du holde et elastisk bånd bak ryggen for å øke motstanden i pushups: Band Push Ups - Nutrex Solutions - YouTube

[leahleonie]

Takk for svar På dagens testøkt å dømme tror jeg nok kroppsvekt er tungt nok foreløpig